Udaipur

Lonely Planet: Udaipur er Rajasthan mest romatiske by, kanskje til og med Indias mest romatiske by! Saa her er Frida og jeg naa. Det er helt klart en veldig romatisk by. Den er bygd rundt en innsjoe, og omringa av innsjoer. Byen er ogssa kjent for, og noksaa stolt av, aa vaere med i Octopussy (James Bonde). Saa hver kveld paa mange av hoteller spilles Octopussy. Vi saa selvfoelgelig filmen! Det er veldig goey aa si, der har vi vaert, der har vi vaert og der er vi!
Byen er ogsaa vakker paa grunn av de mange flotte, gamle bygningene. En av tingene man maa se her er the city palas. Den er gignatisk og veldig, veldig pen! Derifra kan du ta en baattur og se byen fra vannet. Baaten tar deg ogsaa rundt vannpalasset (der James Bonde bodde), som er det dyreste hotellet i byen. Og til slutt ender du opp paa et annet palass som naa er en resto (der octopussy bor). Begge disse palassene er paa to forskellige oeyer. Det var veldig deilig aa bare sitte ned i en god stol, med en veldig vond cocktail og bare nyte den flotte utsikten.

 Vi har faktisk ikke sett saa mye her, men vi har opplevd veldig mye. Kort oppsmumert saa har vi:

Vaert paa spa for 70 kroner, kjoept Sarie (den jeg skal ha paa meg i bryluppet til Ine og Henrik :)) ),

hatt et firetimers matlaginskurs, moett en inder som bor i Kalmer (sverige), Frida ble fridd til av denne svinderen, for han er "klar til aa starte en familie, og vet at Frida er den rette". Vi har gjort yoga, vaert paa "date" og sett Titanic i 3D paa Indias stoerste kjoepesenter. Senteret saa faktisk ut som selve baaten.... Vi har tatt en nattbad i innsjoen her. Tatt hull i oeret og nesa for 25 kroner per pers. Og mye, mye mer!

                                      En dag begynte det å regne sånn ut av det blå. I India!

Byen er helt fantastik, og jeg sitter igjen med saa mange minner. Pawan, som er Frida forlovede(!), er ogsaa en veldig flott fyr. Han har vist oss rundt i byen, utenfor turistomraadet, intodusert oss til mange flotte mennesker og bare gjort saann at vi har foelt oss litt hjemme her. Beklagligvis er ikke Frida helt klart til aa gifte seg med en fyr hun har kjent i to dager, saa vi vet ikke helt hvordan vi skal faa han til aa fortsatt vaere vennen vaar. Han har lyst til aa vaere med oss videre, men helt erlig tror jeg det kan bli litt for kleint. Hele tiden i gaar spurte han meg, hvordan kan jeg faa Frida til aa si ja. Stakar fyr, er ikke lett aa vaere forelska.



                                            De vasker, bader, ber alt ved dette vannet

                                   Bare sier det, hadde ikke zoom på, han bare var så nærme!

Matlagingskurset var ogsaa fantastisk! Laereren var helt fantastisk. Hun ble enke da hun var 30 aar, og siden hun er i den hoeyeste kasten, kan hun ikke gifte seg igjen. Saa i ett aar sorget hun for mannen sin, satt i et hjoerne og gjorde ingenting. Mannen hennes doede av at bestevennen hans drepte han for 46000 rupies. Paa grunn av korupsjon klarte drapsmanne aa komme seg ut av felgsel etter ett aar bare. I tillegg behandlet svigerfamilien hennes, soennen og henne selv veldig daarlig. De forlangte leie for alt. For mat, for vann, for stroem. De hjalp den ikke med noe. En stund spiste de bare poteter. Historien hennes var helt forferdelig. Men hun sa at hun har alltid trodd paa karma. Hele tiden har hun vaert bevisst paa aa vaere et bra menneske. Selv da hun ikke hadde noenting, hjalp hun de som trengte enda mer hjelp. Derfor, etter hennes mening, fikk hun hjelp til aa faa et bedre liv. Noen utledninger hadde kommet og spist hos hun og soennen. De syntes maten var saa god, saa de ga henne ideen om aa starte et matlaginskurs. Paa denne tiden kunne hun ikke engelsk. Men ved hjelp av utlendingene lagde de et hefte paa engelsk med oppskriftene. Litt etter litt kom der flere og flere folk. Gjennom elevene hennes har hun klart aa laere seg engelsk, og kan naa forklare enda bedre. Hun sier at de fra vesten er naa hennes familie. Ingen klarer aa slippe unna skjarmen hennes, eller den utrolig gode maten. Folk fra vesten har hjulpet henne masse. Lagd en internettside, oppskrifshefte og mye mer. Hun er naa Udaipurs nr.1 turistatraksjon! Det er utrolig aa hoere en saann historie, og selv se hvor bra hun gjoer det, og hvor flott hun er. Selv om hun er kjempepopluaer tar hun bare 50 kr per pers, og selger krydderet for ingenting. Dette er det jeg liker med India. Naar du finner disse flotte menneskene, som er en saa stor inspirasjon!

                                                      Meg som mater skilpaddene

                                                                  Vår flotte lærer

                     
                                                          Aloo gobi ++ namnam!

                             
                                                                       Chapati

                                                            Vi har nye hull!!!

I kveld drar vi videre. Blir litt trist aa dra fra dette stedet, men vi gleder oss for nye opplevelser. Neste stopp foerer oss til en tiger safari. Og det er jo ikke dumt. Dit drar vi med buss, en buss der vi faar en benk hver, som er som en seng. Blir spessielt aa ligge i en buss. Er en opplevelse det og :)

The Golden City

Hvor skal man begynne? Vel for det foerste var han fra soer afrika liiiiitt rar.
Han fortalte meg at han ikke klarte aa faa Frida ut av tankene og ville se henne igjen i Udaipur (dit vi skal snart). Tror vi revuderer det om aa besoke han i Afrika...

Naa sitter vi inne og proever aa slippe litt unna den utrolige varmen (40 grader). Man blir noksaa sliten, og orker ikke saa mye. Likevell har vi klart aa ha et par fantastiske dager i Jaisalmer! Den gyllende by. Byen ligger mitt i Thar-oerkenen og var en viktig del av silke veien. Byen er som en stor festning og minner litt om det man ser i Aladin. Veldig pent! Utrlolig nok et stedet doende pga for mye vann. I oerkenen. Merkelig. Vi tok oss er par turen inn i selve festingen, tross varmen, og foelte nesten at vi gikk tilbake i tid. Mange utskjaeringer i veggene, smaa, smale gater, og bazarer litt her og der. Folkene her er ogsaa utrlig snille. I dag moette vi blant annet det jeg vil si er den snilleste mannen i India. Han jobber i en laer og stoff buttikk. Han ordnet skoene til baade frida og meg (tenker paa mijoet og kaster ikke ting, tenk!), og ga oss en veldig bra pris paa det vi kjoepte. Trengte ikke aa prute saa mye en gang. Jeg sa en pris, ga pengen, og senere ga han meg mye tilbake, fordi han sa han likte oss saa godt. Vi fikk brus og chai, og satt bare aa snakket med han i to timer. Hele tiden sa han at der var synn vi dro allerede i kveld, fordi han ville veldig at vi skulle komme paa middag og moete familien hans. Han saa at det var en helt annen maate aa oppleve India paa. Skulle virkelig oenske at vi kunne dra. Saa vi lovte aa komme tilbake!


                                                    En finfin bygning inni festningen

Grunnen for at mange drar til Jaisalmer er fordi de tilbyr kamelsafari. Det er ogsaa derfor vi kom hit. Saa de siste to dagene har vi vaert ute i oerkenen. Det var utrolig!!! Maa inroemme at rompa mi er litt doed akkurat naa, og at jeg ikke sov saa godt i natt, men er ikke det jeg husker. Var en ufattelig deilig foelese aa bare sitte paa kamelen og dagdroemme seg bort. Ingenting slaar heller det da vi kom fram til sanddynene og en kald flaske oel vente paa oss. Kvelden kom fort sammen med nydelig solnedgang, en deilig middag og en kopp chai. Frida og jeg bare laa og saa paa stjernehimmelen og snakket om alt og ingenting. Guiden vaar kom ogsaa med et par historier og fortalte litt om livet sitt. Jeg kommer bare ikke over hvor fantastik folket er her. Hvor lykkelige og glade de kan vaere, selv om de har ingenting omtrent. Samme gjelder guiden vaar. Han jobber hele tiden, ser nesten aldri familien sin, men humoeret hans kan faa en hver til aa smile.

                                 Meg som proever aa slaa hjul i sanden! Pluss pene Frida :)

Noe som maa blogges om ogsaa er at vi her, mitt i oerkenen, fant en tok-tok driver (taxie) som maatte stoppe bilen sin for aa sette paa musikk, og det var av alle ting Barbiegirl av Aqua! Hvordan er det mulig!!

                                                         Ut paa tur, aldri sur!

                                     
                                                        Frida og Kaare Kristian

Snart er det nattog igjen tilbake til Jodhpur for aa saa dra med buss til Mt Abu. Haaper denne togturen blir litt bedre. Hit kom vi paa en litt lavere klasse ( som gikk greit for meg da jeg dro til Nainital ) der vogna var stappa med folk. Baade Frida og jeg hadde en person i enden av senga vaar. Ikke saa lett aa sove da. Etter oerken-natta vaar, saa trenger vi en god natt sovn. Krysser fingre og taer paa at vi faar plass paa den bedre klassen :))
Uansett saa er det siste dag med antibiotika i morra. Gleder meg til aa kunne kjoepe lassi, is, musli, chai og mye mer med melk i! WOOOPWOOOP!

Hahaha, fyren i resepsjonen, som preover noksaa hardt aa legge ann paa oss, spilte nettopp en av favorittsangen sine til oss: My heart will go on. Lurer paa hvem det minner meg om, hahahahahahaha! Ser virkelig ikke naar denne sagene passer inn... (:

On the road again

Den blaa byen, Jodhpur, er stedet. Etter noen noksaa harde dager, kan jeg endelig si at jeg er paa bedringens vei. Saa i gaar dro Frida og jeg videre for aa oppdage resten av Rajasthan. Vi har to uker som skal bare bli stappa med masse artigheter.

                                      Kan ikke si at kuene ikke gjoer sitt for vedlikehold

Det blir derimot en litt rolig start for oss. Jeg maa si at jeg ikke har saa mye energie i meg, siden jeg ikke ahr spist saa mye de siste dagene. Hittil i dag har vi derfor bare vandra litt rundt i byen,  sittet paa café, shoppet litt o.l. Byen her er kjent for blant annet krydder. Vi snubla over en veldig koselig krydderbutikk. Det var en familiebedrift der doettrene til den tidligere eieren hadde tatt over. De lager alle krydrene sine selv,  noe som var hemmelige oppskrifter, saa vi maatte IKKE viste posene til noen. Hun som jobbet der fortalte ogsaa at hvis vi sende henne en mail, saa ville hun sende tilbake mange forskjellige oppskrifter paa indiske retter, der du kan bruke kryddrene. Selv paa posen hadde de en liten forklaring paa hvordan aa lage en basic rett. Hun laerte oss ogsaa hvordan vi skal se forskjellen paa ekte og falsk saffran. Saa naa vet jeg det tenk! Vi gikk derifra lykkelig med et par nye krydderposer, og lovte aa komme tilbake for en kopp chai.

                                                                     Frida og krydder :)

                                                                 Hehe

Vi hadde egentlig planer om aa bare vaere her i to netter, men det blir nok tre. Begge foeler seg litt slappe, og orker ikke saa mye i dag. Vi trenger derfor enda en dag for aa virkelig se byen. Den mest kjente atraksjonen her er en gigantisk festning, Mehrangarh. Vi maa jo nesten faa med oss den. Men denne dagen tror jeg bare blir aa henge paa yogi guesthouse og den koselige roof top baren de har. Med en fantastik utsikt, glovarm sol, blaae bygninger, lykter og masse farger, skal vi bare slappe av og nyte. Sammen med oss henger ogsaa en fra soer afrika. Dette er andre person vi moeter derifra i dag. Det er alltid artig aa moete nye folk, og hoere hvordan de opplever India. Denne fyren skal reise en del i nord, og skal ende opp med aa gjoere frivillig arbeid, men det paa en gaard. Samme gjaldt omtrent han andre vi moette ogsaa, bortsett fra at han driver en frivillighetsorganisasjon hjemme, og er her pga noe arbeid. Vi ble faktisk invitert til aa komme ned dit og jobbe der. Hadde ikke vaert dumt det heller.
I kveld skal vi ogsaa paa kino med han og se Agent Vinod! Gleder meg masse, spessielt siden de har godis! Woopwoop :D

Back in Jaipur :D

Endelig etter fire dager klarer jeg aa spise litt mat. Som jeg sa i forrige blogginnlegg, saa har jeg vaert syk. Dette ble bare verre den dagen jeg dro fra Nainital til Jaipur. Kan si at det var de verste 24 timene i mitt liv. Det startet med en laang biltur paa en svingete fjellvei. Hele veien jobbet jeg hardt med aa ikke spy. Vel framme paa togstasjonen var det foerste jeg gjorde aa lokalisere en do. Det var selvfoelgelig et hull i bakken, som stinket. Og siden jeg reiser alene, saa maatte jeg ogsaa ta med alle sakene mine inn paa do. I to timer gikk jeg bare fram og tilbake fra setet mitt og do. Da toget endelig kom var jeg sykt sliten. Kombinasjonen av en slurk med cola, og tyngen av sekken min, fikk meg til aa spy paa toget tre ganger foer det stoppet opp.. Ganske delikat. Jeg er veldig glad jeg ikke hadde tid til aa se paa folket rundt meg og ansiktsutrykkene deres. Paa toget ventet et 8 timers tur paa en noksaa lav klasse. Jeg var veldig heldig og havna sammen med en hyggelig familie, og ganske naerme do. Men jeg klarte for det aa spy ut av vinduet et par ganger. Hehe.

I delhi hadde jeg 30 min foer neste tog gikk. Og jeg var paa venteliste for aa faa sitteplass. Noe som vanligvis ikke er vanskelig. Men jeg hadde jo helle med meg. Og selv som nr tre paa venteliste fikk jeg ikke noe plass. Jeg spurte en inder om hjelp, og han bare saa at jeg skulle sette meg i paa en plass i “sleeper” klassen. Naar du ser for deg tog i India fult med folk overalt, vel det var som det. Siden magen min naa var helt tom, klarte jeg aa ikke maatte gaa paa do foer vi kom fram til Jaipur. Oh, hvilket vakkert syn det var aa se igjen byen min! Jeg dro direkte tilbake til leiren der jeg bodde, og spurte om jeg kunne sove der i tre netter. Og det ordet seg. Saa de siste to dagene har jeg ligget paa samme sted, paa fellesrummet og sett jeg vet ikke hvor mange filmer. I dag klarte jeg aa spise tre epler! Saa endelig er jeg paa bedringens vei. Jeg begynner ogsaa aa bli klar for aa reise videre med Frida. Selv om jeg ikke har saa mye energie, saa merker jeg at jeg er bedre. Jeg vet ogsaa at saa mye venter paa meg de neste to ukene.

Det aa reise er ikke det samme som aa gjoere frivillig arbeid. Man er turist hele tiden. Alltid noe aa gjoere. Men hvis man bor et sted, saa har man mer tid til aa bare henge, bli bedre kjent med byen og folket rundt deg.  Jaipur vil alltid vaere i hjertet mitt. Det er virkelig ubesrivelig aa forklare hvor fantastisk det var aa komme tilbake hit igjen. Har blitt tatt saa godt vare paa. Kuldeep, han som jobbet med Gloria og meg i slummen, var saa beskymret for meg. Han sa at han ikke likte aa se meg saann, at han ville ta med meg til sykhuset, gjoere noe for meg. Det endte opp med at han loep ut og kjoepte en juice han drikker naar han er syk. Blir bedre bare av at folk er saa snille med meg.

Hallo paa do!

Saa naa sitter jeg paa et ungdomshostel mellom bakker og berg I naerheten av Nepal. Byen heter Nainital, og er vanligvis et sted byfolk kommet til om sommeren for aa slippe unna varmen og stoeyet. Men naa er det of-season, saa det er noksaa rolig her. Kan love det var uvant aa vaakne opp til fuglekvitter fremfor bilstoey og selgere.

                           Den vakre utsikten min :) oog, jo det er ikke en strand, men en cricket bane ting

Forskjellen mellom her og det jeg har sett hittil i India er enorme. Dette stedet ligner mer paa en liten alpelandsby.  Man kan se tydlige spor etter den britiske raj perioden, deriblant the high court som virker malplasert her. Byen er veldig koselig, og naturen er fantastik. Nainital er en innsjoeby, og det sies at vannet er formet som oeyet til Sati, en av de mange hindiske gudene. En av de mange tingene man kan gjoere her er aa ta en taubane opp og se en fantastiks utsikt over fjellene helt bort til himalaya. Typisk nok da jeg var der oppe var det litt overskyet, saa jeg saa bare snoetoppene til himalaya. Men selv med det, var den en fin, avslappende tur.  Aa slappe av var noe jeg trengte etter Delhi.

                                         Dette er gata jeg bodde i, og gata jeg gikk opp og ned utallige ganger.

Foerste dagene I Delhi var veldig bra. Tror det har noe med at jeg hadde en foelgesvenn. For etter min erfaring er ikke dette stedet du blir lenge i hvis du er alene og jente. Veldig mange saa meg som et lett offer (noe jeg ikke er) og proevde aa scame (lure) meg. Ikke faa menn heller tok motet til seg for aa proeve aa sjekke meg opp. Det kan bli litt slitsomt etter en stund. Siste dag I Delhi var en lang en for meg. Siden jeg ikke hadde et hotellrom lenger, hadde jeg heller ikke noe sted aa “skjule” meg litt. Saa hele dagen dro jeg rundt. Jeg saa Red Fort, den stoerste turistatraksjonen der. Noksaa stolt er jeg av at jeg klarte aa gaa dit helt alene, uten gps, og jeg fant det til slutt! Jeg gikk derimot ikke inn I festningen (!), men bare valsa rundt den og tok et par bilder. Festningen er enorm, og veldig imponerende aa se, men ikke mer enn det. Etter det tok jeg en liten tur i den kjente bazaren der. Stedet var prappfult! Kunne omtrent ikke gaa. Jeg hadde ogsaa en foelelse at menn plasserte seg strategisk nok til aa kunne komme borti meg saa mye som mulig. Jeg bestemte meg derfor ganske fort til aa ta en tok-tok tilbake til New Delhi. Den turen var lang. Mange folk, mange biler. Det tok meg  1 time aa komme frem, naar det vanligvis tar 15 min ish.  Saa glad var jeg da jeg endelig kunne legge meg ned i “sengen” min paa toget.

                                                                        Red fort

Togturen var noksaa interessant. Delhi ga meg en finfin ha det bra gave. Daarlig mage. Woopwoop! Jeg bestilte en noksaa billig plass paa toget, saa vinduene var aapne. Noe som ikke var et problem i forhold til tempraturen, men det braakte noe voldsomt. Jeg er ikke saa veldig fan av aa gaa paa do paa toget heller, siden det vanligvis bare er et hull I bakken, og toget beveger seg en del. Med daarlig mage, bestemte jeg meg for aa ignorere smerten og proeve aa sove. Dette var vanskelig. Til slutt ca kl 0300 ga jeg opp og gikk paa do. Lettelsen tok meg da jeg saa at det var et vanlig toalett!!

Etter en time i delt taxi var jeg framme i den gjemte byen, og youth hostel. Der blir jeg tatt i mot av noen veldig soete folk. Ei gammel dame spoer meg om jeg vil ha chai, og gir meg en klem. Overraskende nok var det to til som bodde her, to fra tyskland.  Jeg hoppet bare paa og spurte om jeg kunne dele rommet med de. Og det gikk! Det viste seg at de ogsaa hadde vaert oppe hele natta pga mageproblemer. Saa de siste to dagene har jeg bare slappet av med de, og delt sykdommen.  De har naa dratt videre. Den siste mnd har de reist rundt her, men de har vaert i India i 7 mnd. De gjoer ogsaa frivillig arbeid, men den tyske staten betaler alt. Og da mener jeg alt, som flybilletter ol! Jeg hadde ikke noelt med aa gjoere det sammen hvis jeg fant det noe sted.

                                             Hvis du ser godt etter, kan du skimte snoetopper i bakgrunnen

Saa naa er jeg altsaa alene igjen. Men forskjellen fra naa og da jeg var i Delhi er at jeg naa ser hvor heldig jeg er! Jeg snublet bare over noen tyskere, og i morra er jeg paa vei til Jaipur igjen. Jeg er i den kosligste byen noen sinne, og bare nyter. Hvor kult er ikke det. Greit jeg har mageproblemer, men ikke alle kan si at de sitter i en iskald by, drikker en kopp varm chai, snakker med lokale og bare har den beste tiden noen sinne. Saa lenge jeg klarer aa holde paa disse tanken, ikke bli redd, stressa og la negative tanker spre seg som virus I hodet mitt, kan jeg se at India selv alene, er og kommer til aa bli fantastisk!!

Alene

Saa naa er jeg ute paa reisefot. Forrige tirsdag dro jeg fra Jaipur, og forlot et by med mange minner og opplevelser. Maa inroemme at det var litt vanskelig aa dra fra det som hadde vaert hjemme mitt den siste tiden. Man fester seg lett til nye steder, folk og alt, bare man er der litt og gjoer det til noe kjaert. Var ikke lett aa si ha det til Gloria, som jeg har bodd med og jobbet med den siste mnd. For aa si det saann kommer jeg til aa dra til Sveits naar jeg faar muligheten til det. Og frivillig arbeid er noe jeg ogsaa kommer til aa gjoere igjen. Ikke nok med at du gjoer noe aa givende og bra, men du opplever landet paa en helt annen maate. Jeg foelte virkelig at jeg bodde i Jaipur.

Men naa er den perioden over. Jeg sitter naa paa en liten internettkafe i Delhi. Og for foerste gang faar jeg foele paa hvordan det er aa vaere helt alene. Har ikke vaert alene saa lenge. Seton, som jeg har reist med den siste uka, dro for en times tid siden. Saa naa er planen aa fylle opp kvelden saa mye som mulig. Jeg er litt skjelven av tanken paa at det bare er meg og India naa.Men jeg vet til vil gaa bra. Saa mange har gjort det foer meg, og saa mange gjoer det naa. Siste uka har vaert kjempebra. Jeg vet at mye venter paa meg. Denne uka blir bare en testuke. For uka etter der skal jeg moete Frida, (ei som ogsaa gjorde frivillig arb med meg, og som er ferdig da, oooog som jeg har en felles venn med. Norge er for lite). Vi skal reise rundt i to ukers tid foer hun drar hjem. Gleder meg veldig.

Saa den siste uka gikk fort unna. En veldig stappa uke, med mange flotte opplevelser. Seton tok meg litt under vingene sine, og delte sin erfaring med meg. En veldig rolig start paa min reise. Takket han. foeler jeg meg mye bedre rusta for reisen, og mye mer selvsikker paa det jeg skal gjoere fremover. Jeg vet du overstetter dette paa google translate Seton, saa da vet du hvor mye jeg satt pris paa tiden sammen med deg!
Vi dro foerst til Chandigarh, noe som var mitt oenske. Det er en by konstruert av Le corbusier. For de som var i Marseille med meg. saa er det arkitekten som ogsaa lagde den stygge blokken vi saa. Denne byen ligner. Masse potensoale, men glemt og forlatt. Den var ogsaa helt syykt organsiert. Maa vaere den mest organiserte byen jeg har sett, og det i India. God mat ble ogsaa spist. For nesten ingenting. Jeg var ogsaa saa heldig aa faa tilbudt et kyss av en guide via Seton. Kanskje hadde jeg sagt ja hvis han spurte meg direkte, men akk ja...




                              Den veldig kule rock garden i Chandigarh. Laget av skrot i 1958

Saa dro vi videre til en by jeg ikke helt hukser hvordan man staver, Amvitsvar. Byen med det gyllende tempel. Der bodde vi bra og billig. Det gyllende tempel var utrlolig. Elsket det. Der finnes det ogsaa et strort kjoekkken som deler ut gratis mat til alle som vil ha. Det var som en svaer maskin. Selvfoelgelig spiste vi der. Og maten var overraskende god. For de som lurer, ble vi ikke matforgiftet.

Saa dro vi til Delhi, og her har vi vaert i snart to dager.
Seton har bare shoppa masse, siden han skal hjem. Mens jeg har bare nyti bylivet, og alt som skjer rundt. Planen videre naa er aa se red fort, kjoepe en liten date, vaske klaer, kose seg meg god mat, saa dra videre til en fjellby like ved Nepal. Der skal jeg vandre litt i fjell, gjoere litt yoga og bare slappe av en ukes tid.

Naar jeg faar ordnet en data skal jeg blogge mer, og legge ut noen bilder.
Me snakkas!

Holi holiday!

8. mars er ikke bare kvinnedagen her i India, men ogsaa holi! Helt aerlig vet jeg ikke hvorfor de feirer holi her. Men artig er det! Kort forklart har alle fri og gaar ut i gata der de har en gigantisk farge- og vannkrig!!

Vi vaaknet opp til et helt orkester utenfor vinduet. Saa var det paa men hvite klaer og litt mental forberedelse foer man gikk i krigssonen. Det tar ikke lang tid etter at du har gaatt ut at du er dekket med mange forskjellige farger. Dette er en tradisjon jeg gjerne kunne ha sett i Norge og. Man skulle tro at man ble sur av aa bli toemt vann paa den 10. gangen, men det er saa artig, saa du ender bare opp med aa le. Alle er bare glade og loeper rundt med vannpistoler og vannballonger. Etter en liten stund saa vi alle ut som avatars.


Det var en annen historie aa faa av fargene igjen. Baade kropp og klaer var dynker i forskjellige farger. Selv etter tre dusjer, og masse, masse skrubbing, har jeg fortsatt ikke faatt alt av. Men var verdt det!

Om kvelden var det ogsaa en elefantparade. Saa litt slitne etter en lang, vaat dag dro vi videre for aa se elefanter (<3). Det var en konkuranse om best utkledd elefant. Persolig syms jeg han som kom paa 3. burde ha vunnet. Det er min framtidige ektemann.

Er han ikke pen? Han hadde et lite uhell da, og tisset i buksa. Men syns naa han er like soet for det om.




Saa skjoenn var han. For 700 rs, fikk ogsaa Gloria og jeg ridd en liten tur. Var en fantastisk foelese. Det enorme, inteligente dyre. Faar gaasehud bare av tanken paa det. Min etterlengte droem ble ogsaa oppfylt. Aa gi en bamseklem til en elefant. Tror ogsaa de trengte det. Litt kjaerlighet. Man saa paa oeynene deres at de ikke hadde hatt et bra liv saa langt. Det maa ha vaert  baksiden. Jeg proevde aa ikke tenke saa mye over det, men det var vanskelig aa ikke se hvor redde de var.
Faar heller tro paa karma. Det neste liv kommer til aa bli et bedre et.


Jeg hadde veldig, veldig lyst til aa dytte av fyren som satt paa elefanten om ri av gaarde med den. Jeg har jo lovt Emilie en elefant. Han hadde hatt det mye bedre oppi kalde nord sammen med oss, enn der han er naa.

Naa har jeg bare to dager igjen i slummen. Gloria fikk penger av en venn hjemme i Sveits til aa bruke paa barna. Saa vi gikk ut en dag og kjoepte litt forskellig utstyr til barna. Deriblant kjoepte vi ryggsekker til hver og en, som en beloennig for hardt arbeid. Sekkene ga vi bort i dag. Utrolig at saa lite kan bety saa mye for dem. Ansiktsutrykkene er ubeskrivelig. Paa mandag er det siste dagen for Gloria. Saa vi har planer om aa ta med en kake og bare ha en lekedag.
Gleder meg veldig med tanke paa hvor mye de setter pris paa det.

Allerede etter en mnd har de laert saa mye. Jeg hadde ikke hatt noe i mot aa bli lenger, kanskje til og med se at noen av de kommer opp til nivaaet der de kan dra til en ekte skole.
Sant skal sies, jeg har faatt blod paa tann. Like ved oss er det ogsaa en frivillig arb leir. Det opplegget er gratis. Jeg har veldig lyst til aa sjekke litt mer ut om det.
En av grunnene for at jeg ikke blir her lenger er fordi jeg ikke har penger nok til det. Finnes det noen som er gratis derimot, saa sier jeg ikke nei.

Naa er det helg igjen. Og denne gangen skal jeg til Agra! Trenger vel ikke aa si noe mer. Bilder og mer kommer senere ;)